Ignorance is a blessing. Lille Julie løper om dagen nysgjerrig rundt og peker “Å æ d? Å æ d? Å æ d?” på alt, ja, ALT(!) - Det er en dør, det er lys, det er en blomst, det er nese, det er mammas kaffikopp, og den gule tingen som henger utenfor og svaier i vinden, ja det er en ronse..hører jeg meg selv svare, dag ut og dag inn. En dag var det noen mynter som ble gjenstand for hennes nysgjerrighet, å æ d? – Det er penger til å kjøpe nam-nam for på kafe, svarer mormor.
For oss som er litt eldre enn 1 år og 4 måneder så har penger som regel et annet bruksområde, men i Julies verden må jo penger være bare helt magisk! Bytte inn penger mot nam-nam, det blir jo ikke bedre!
Julies pappa, kong Dag Ola, tenker litt annerledes om penger. Når han reiser på jobb om morgenen så sier han ofte følgende: -Julie, pappa må dra på jobb nå. Pappa kommer igjen senere i dag, men han må på jobb for å tjene penger til babygrøt, smoothie, bleier og det store sluket.
Det er jo ikke en helt uventet “pappa-pengefilosofi”. Fornuftig og hardtarbeidende tjene til sitt brød. Det som kanskje er noe pussig, er at Julie og mormor er helt på bølgelengde når det gjelder penger. Penger er til å kjøpe nam-nam på kafe!! Slafs!
Julie påvei for å kjøpe nam-nam på kafe
